- A/S Arendal Smelteverk Bedriftshistorie
- Én arbeidsplass, og litt om produksjonsgangen
- Fotoalbum fra byggingen av A/S Arendal Smelteverk
Operasjon Company
Sabotasjeaksjon på Arendal Smelteverk 1943
![](/media/mssc5ugj/sabotoerene.jpg?width=1200&height=600&rmode=min)
Sabotørene landet i nærheten av Flatenfoss Kraftstasjon. Derfra tok de seg videre mot Eydehavn, hvor de ble liggende noen dager i skogen i utkanten av industristedet. Fra basen i skogen foretok de omfattende rekognoseringer av Eydehavn og smelteverket. De hadde også med seg flyfotografier av fabrikkområdet.
Lørdagskvelden gikk karene til aksjon. De klippet seg gjennom nettinggjerdet, overfalt vakten og satte sprengladninger på transformatorene. Etter at vakten ble brakt i sikkerhet tente de luntene og forlot selv området.
Eksplosjonen ble voldsom. Brennende oljeflammer slo nesten 100 meter til værs og hele transformatoranlegget ble totalt ødelagt. Brannvesenet kom raskt til stedet, men brukte hele 6 timer på å få brannen under kontroll. Ingen menneskeliv gikk tapt. Sabotørene selv returnerte til droppeplassen ved Flatenfoss og ble der i 14 dager før de gikk til fots til Drangedal og tok tog derfra til Oslo. Tyskerne klarte aldri å oppklare hvem som stod bak sabotasjen.
![](/media/vdshsji5/utsnitt.jpg?width=1200&height=600&rmode=min)
Aksjonen var en av de viktigste på Agder under krigen. Arendal Smelteverk produserte store mengder siliciumkarbid av høy kvalitet. Siliciumkarbid var et viktig stoff for utviklingen av produkter til rustningsindustrien, og tyskerne hadde tidlig tatt kontroll over produksjonen ved smelteverket. Til tross for at det i Tyskland ble produsert store mengder siliciumkarbid førte aksjonen i Eydehavn til at tysk rustningsindustri ble satt noe tilbake. Arendal Smelteverk var ute av drift resten av krigen, og tyskerne mistet dermed tilgangen på den gode siliciumkarbiden fra Eydehavn.
I tillegg til at sabotasjeaksjonen rammet okkupasjonsmakten førte den også til at befolkningen på Eydehavn ble spart for omfattende bombeangrep fra britiske og allierte fly. Flyangrep over tyskernes strategiske anlegg i Norge var vanlig under krigen, og disse rammet også i mange tilfeller sivilbefolkningen sterkt. Dette unngikk man altså i Eydehavn.
![](/media/h2wdbbqn/skisser.jpg?width=1200&height=600&rmode=min)
Forsvarets Overkommando foreslo samarbeid mellom Gunnar Halle som kjentmann og Linge-karene som skulle utføre oppdraget ved Smelteverket. Halle ga opplysninger om antall transformatorer, plassering, effekt, fabrikat osv.. Dette sammen med skissene var meget nyttig for aksjonsgruppen.
Kilder og videre lesning
Rapport fra Sabotasjeaksjonen 1943 av A. Trønnes
PA-2063 Arendal Smelteverk (arkivportalen.no)
Da det smalt på Eydehavn (avtrykk.no)
«Operasjon Company» – sabotasjeaksjonen mot Arendal Smelteverk (avtrykk.no)
Historisk podcast: Operasjon Company - eksplosjonen ved Arendal Smelteverk (Kilder og beskrivelse)
Enggrav, Oddvar André. Blåste Hitlers vidundermiddel til himmels : Kompani Linges "Operasjon Company". Arendal: Gaveca, 2017.
Taraldsen, Kristen. Ti i krig. Fædrelandsvennen, 1998. (nb.no).