Produksjonsprosess

Nitriden  |  Smelteverket

A Importkai

Importkaia ble oppført i 1947. Før dette lå importkaia sammen med eksportkaia på vestsiden av Pålsodden.

Råstoffene for produksjon av silisiumkarbid er petrolkoks og kvartssand. I tillegg benyttes sagflis for å lette forbrenningen i ovnene. Petrolkoksen kom i hovedsak fra oljeraffinerier i USA og ble transportert med båt og tatt i land på importkaia. Tidligere ble koksen transportert med taubane fra importkaia opp til råstoffsiloen (C). Taubanen ble i 1987 erstattet med transportbånd fra silo (B).

Kvartssanden ble dels tatt ut i Gloserhei gruver i Froland, diverse småskjerp i distriktet og fra Neslia i Troms. Kvartsen ble tidligere lagret utendørs i et stort dagdeponi på "Kvartsheia" rett nord for bedriften.

På importkaia ble råvarene tidligere losset med "Wisbech-krana" fra omkring 1940. Ny 7 tonns kran, kalt "Moldekrana", ble tatt i bruk fra 1963.

B Silo

Silo for lagring av petrolkoks.

C Råstoffsilo

Råstoffene petrolkoks og kvartssand lagres i denne siloen før transport videre til ovnshusene.

D Blanderi

I blanderiet blandes petrolkoks, kvartssand og sagflis før det transporteres videre inn i ovnshusene.

E Ovnshusene

I ovnshusene blir en blanding av petrolkoks, kvartssand og sagflis lagt opp i lange, åpne elektroovner. I midten av blandingen legges det en kjerne av grafitt. Hver ende av ovnen kobles til høyspenning som får massen til å gløde med en temperatur på opptil 2500 grader. I løpet av den 37 timers lange prosessen dannes det krystallinsk siliciumcarbid, også kalt karborundum. Dette stoffet er det nest hardeste slipestoffet etter diamant.

Når ovnen er avkjølt brekkes store biter opp som kjøres med truck til skillehuset (F).

Ovnshusproduksjonen på Eydehavn ble lagt ned i 2005.

F Skillehuset

I skillehuset blir rå-SIKAen som kommer fra ovnshusene sortert, grovrenset og knust. I dag gjøres dette med maskin, tidligere ble dette gjort for hånd (se midterste bilde fra 1952). Nederst sees en klump med rå-SIKA.

G Metallurgen

Her bearbeides avfallstoffene fra skillehuset (F) for salg til metallurgisk industri der det brukes som tilsettingsmiddel ved framstilling av støpejern og støpestål.

H Mølle

I mølla knuses rå-SIKA til ulike grader av kornstørrelse. Mølla ligger i den delen av bygningsmassen som ble oppført da anlegget var nytt i 1913. I dag er det neste ikke mulig å kjenne seg igjen i forhold til dette gamle bildet på grunn av alle om- og tilbyggingene som har vært foretatt.

I Slemmen

"Slemmen" er et slemmeanlegg for utfelling av mellomfine kvaliteter med gradering fra 100 - 300. Ved slemming blir den knuste SIKA'en tilsatt vann. Avhengig av kornstørrelsen vil de ulike graderingene av SIKA synke med ulik hastighet. Dette gjør det mulig å felle ut ulike graderinger.

Bakre del kalles "Slemmen 51" fordi bygningen ble oppført i 1951. Ytre del ble oppført i 1965.

J Kjemisk vaskeri, tørke og pakkeri

SIKA er hardt og sprøtt, noe som gjør det egnet til slipemiddel (slipeskiver, slipepapir, slipepulver osv.). Det benyttes bla. også til saging av granitt og marmor. Det har også gode egenskaper som ildfast foringsmateriale i industrien. Av samlet norsk produksjon går 35% som slipemiddel, 35% til ildfast foringsmateriale og 30% til metallurgisk industri.

K Lager for ferdigvarer

Her lagres de ferdige produktene før de skipes ut via eksportkaia eller hentes med lastebil.

L Eksportkai

Kai for eksport av ferdigvarer.